Nummer 1 – 2016

Nummer 1 – 2016

For egen regning

iPOD
Politidirektoratet satser stort på bruken av smarttelefoner, nettbrett og ikke minst «apper» i disse dager. Dette gjøres gjennom innføringen av «politiarbeid på stedet».
Dette handler i første rekke om å gjøre de rette etterforskningsskritt så tidlig som mulig.
Politipatruljen kan bruke telefonen/nettbrettet til å ta opp lyd av forklaringer på stedet, fotografere spor, eller søke direkte i politiets regstre. Dette er bare noe av det som kan gjøres. Det sier seg selv at både publikum og politiet vil tjene på denne innføringen.
Erfaringer fra pilotprosjektene viser at det nå sikres flere spor enn tidligere. Dette er svært positivt sett fra et kriminalteknisk ståsted.
Kan smarttelefonen/nettbrettet være like nyttig for kriminalteknikeren? Svaret på dette er helt klart ja, så absolutt.
Det blir neppe aktuelt at politiet selv utvikler særlig mange «apper» til kriminalteknikerne med det første. Derfor bør dere lese om tipsene fra vår svenske kollega Ragnar Nordanstig i dette nummeret av Bevis.
Her er det tips om mange «apper» til kriminalteknisk bruk. Alle er nok ikke like nyttige, men det kan være spennende å prøve noen av dem.
Til dere som har erfaringer med noen av «appene»; del dem gjerne med Bevis sine lesere.

Tor Egil Matre
Redaktør

Lederen har ordet

Fagutvikler – Quo Vadis Kripos?
Når du leser denne lederen er årets landskonferanse akkurat unnagjort, og jeg håper du var til stede og fikk med deg mange spennende innslag. Under konferansen var det også årsmøte i KTF, og et nytt styre er på plass.
Det nye styret skal planlegge framtidige konferanser. Disse konferansene må regnes som en del av videreutdanningen og faglig oppdatering av landets kriminalteknikere. Sammen med fagdagene som Kripos arrangerer er konferansen det eneste stedet hvor denne faglige oppdateringen skjer. Det er derfor viktig at de temaene som blir tatt opp på konferansen, er gjennomtenkt og i tråd med utviklingen innenfor det kriminaltekniske området. Så må det også være noen spennende innslag som pirrer nysgjerrigheten og fører utviklingen videre.
Programmet på konferansen har opp gjennom årene blitt satt opp i et samarbeid med i hovedsak Kripos, men også med FHI og PHS. Det er allikevel ingen tvil om at styret i KTF har vært den viktigste faktoren for at disse konferansene i det hele tatt har blitt arrangert, og for de ­temaene som har vært satt opp på programmet.

Utviklingen i vår etat går i samme retning som samfunnet for øvrig. Det blir flere arbeidsoppgaver på den enkelte, og arbeidsoppgavene er mer komplekse, og tar derfor mer av tiden. En kan dermed ikke regne med at styret i KTF helt på egen hånd vil ha muligheten til å lage gode konferanser også i framtiden. Det å arrangere en konferanse over 3 dager (2 hele dager) med et interessant innhold er krevende og tar mye av fritiden til det enkelte styremedlem. Dette er tross alt et frivillighetsarbeid. Det er derfor viktig å begynne å tenke annerledes, og utvikle konseptet videre.

POD har gitt Kripos hovedansvar for fagutvikling innen kriminalteknikk. Vi må erkjenne at Kripos ikke har tatt dette helt inn over seg. Det er det grunner til. Kripos er ikke dimensjonert eller organisert for å drive med utstrakt fagutvikling. De har ingen forskningsavdeling, eller personer som er avsatt til å kun drive med utvikling av dette omfattende fagområdet. De baserer seg på utvikling som skjer i utlandet. Det er det ikke noe galt med. Problemet er at Kripos ikke videreformidler dette til den ytre etat, som vi heter på fint. Fagutvikling må deles i to områder. Det ene er utvikling av nye sporsikringsmetoder, nye analysemetoder, og nye rutiner for dokumentasjon. Her baserer Kripos seg i stor grad på det de henter fra laboratorier og forskning i andre land. Men fagutvikling er også videreformidling av nye metoder innen sporsikring, analyse og ­dokumentasjon. De arenaene Kripos har for videreformidling er fagdager hvert annet år. Disse dagene er kun for fagkontaktene. – Og så er det den kriminaltekniske ­landskonferansen.

Den største utviklingen når det gjelder kriminalteknisk sporsikring i dag skjer innenfor DNA. Dette er utenfor fagområdet til Kripos, og ivaretas av FHI. Det betyr at fagutviklingen innenfor dette viktige området må skje i et samarbeid mellom Kripos og FHI. Jeg vil våge den påstand at samarbeidsklimaet mellom Kripos og FHI er et hinder for en god utviklingen innen dette området av kriminalteknikken. Dette går i sin tur ut over oss i den ytre etat. Så håper jeg at noen vil bli så forbannet av å lese dette at de vil ­motbevise det.

Det har vært mange positive tilbakemeldinger på de konferansene KTF har arrangert siden 1986, og de temaene som er blitt tatt opp der. I begynnelsen var Kripos en aktiv deltager på konferansene. Det er de ikke lenger. Bare se på årets program. Men hvis Kripos skal følge pålegget fra POD om å være en fagutvikler innen kriminalteknikk, så må de aktivt på banen igjen. Konferansen er den eneste arenaen som samler over 100 kriminalteknikere fra hele Norge, og er en ypperlig plass for Kripos å drive informasjon om utviklingen av faget. Siden DNA er et område utenfor Kripos, men et viktig fag innen kriminalteknikken, må det være et godt og profesjonelt samarbeid mellom Kripos og FHI. Vi har lest artikler i dette bladet og i andre media om kontaminering av biologiske spor, og de konsekvenser dette kan få, men Kripos overlater til det enkelte politidistrikt å lage gode rutiner for å unngå kontaminering av spor. Fagutvikler liksom…

Det jeg håper for framtidens konferanser, er at Kripos tar det fagutviklingsansvaret de er pålagt av POD, og sammen med FHI sørger for det faglige innholdet på framtidige konferanser. Dette må skje i et tett samarbeid med KTF, som selvsagt også i framtiden skal påta seg ansvaret for selve organiseringen av konferansene. Dette er et trekantsamarbeid som vil kunne fungere på en meget god måte.

Kristian Johansen
Leder i KTF

Ellers kan du lese om følgende i nr. 1 – 2016

  • En kriminaltekniker på Siem Pilot
  • Rask identifisering
  • Samarbeid med Statens vegvesen, Ulykkesundersøkelsesgruppen
  • Cold case: Birkebeinerskjelett i Trondheim
  • Når solen antennerinventaret
  • Liten guide til «app-djungeln»
  • Medlemskontingent
  • Ny bok om brannfysikk
  • Oppbevaring av beslag etter avsluttet etterforskning
  • Boklansering ved PHS
  • Hei brannetterforsker i kongeriket

 

Utgivelsesplan 2016

Nr. 2 utkommer i uke 24/25. Frist for innsending av artikler er 6. mai

Nr. 3 utkommer i uke 39. Frist for innsending av artikler er 30. august

Nr. 4 utkommer i uke 50. Frist for innsending av artikler er 15. november